Denne ble lenger enn planlagt, men er et rop om hjelp

Jeg har fortsatt ikke kommet over at jeg på et tidspunkt, på slutten av ungdomsskolen, så meg nødt til å bevege meg fra ungdomshylla på det lokale biblioteket og bort til det som bare het skjønnlitteratur. Jeg følte meg hjælpesløs. Visste ikke hvor jeg var. Funka denne hylla på samme måte som i andre enden av lokalet? Gjømte det seg like mye fantastisk her? Hvordan skulle man velge?

Jeg er fortsatt litt engstelig. Plutselig er det så mange som synser, stiller krav og jeg skjønner at her kan man virkelig bomme. Dessuten har jeg flytta. Vang bibliotek er altfor langt unna til å bare stikke innom å henge noen timer. Derfor bruker jeg ikke biblioteket lenger. Jeg prøvde. Det hadde rart navn og ingen forståelse for at man glemmer å levere bøkene. Det ble dyrt. Nå kjøper jeg bøker i stedet. Det blir billigere.

Jeg ble ferdig med den boka jeg leste i går. Jeg likte den godt. Den handla om en fyr som hadde en farfar som reiste ned og var med å kjempet mot facistene i Spania mellom 1. og 2. I dag gikk jeg ut for å finne en ny. Derav denne frustrasjonen, som ikke er ny, men som blusser opp med jevne mellomrom. Jeg fant ingenting jeg ville sette igang med. Jeg er ikke så veldig kravstor. Jeg vil ha noe som er helt eller mer enn halvveis oppspinn. Det bør være sånn passe lang så den ikke blir færdig med en gang, kanskje et sted mellom 600 og 1200 sider. Det bør ikke ta for lang tid å komme inn i den for jeg har ikke tid til å lese veldig lenge av gangen. Den må ha minst en, helst fler sympatiske karakterer. Jeg vil gjerne ha et variert språk som leker og overrasker, men som tar hensyn til min frykt for det moderne. Den kan godt være en eller ha med seg en historie fra fortiden. Den må ende godt og helst skrives helt ut. Jeg blir lettere irritert av bøker med mange tråder som nøstes opp så du skjønner hva som skjer, men som ikke skriver ut detaljene. Som om forfatteren ble lei av sin egen histore mot slutten og ikke gadd mer.

Jeg driter i hva andre, ukjente har ment om boka, hvilket terningkast de har gitt den eller om en lokalavis jeg aldri har hørt om sammenlikner forfatteren med en annen jeg ikke har lest noe av. Jeg kan godt være den eneste som liker boka jeg, bare jeg finner den.

Problemet er å finne boka som virker i forhold til forventningene. Ikke at den skal være forutsigbar, men den må gi den gode følelsen. Det er nok derfor jeg leser så mye ræl. Da går jeg igang uten å håpe.

Svik

Jeg så på at Norge tapte i går. Mot svære Ungarere. Lurer på hvem Telenor heia på?


Hvem er den største eieren i Telenor igjen?

Nytt år - ny innsikt

Nyttårsforsetter er en glitrende anledning til å fortsette å være akkurat den du er, med alle herlige feil og mangler. Alle vet jo at ingen faktisk holder sine nyttårsforsetter. Ingen slike forsetter er noen gang realistiske. Men i det man lager et forsett viser man selvinnsikt og vilje til å endre seg. Det holder i lange baner, så er man på en måte klarert. Man har drevet selvgransking. Funnet sine feil. Gjordt noe med det (laget et nyttårsforsett) og det er det. Siden alles forsetter er like høytsvevende så har alle forståelse for at de blir brutt. Hansen kommer ikke til å jogge til jobb hver dag så han kan se igjennom fingrene med at Jensen heller ikke i år kommer til å se unga sine spille håndball fordi han selv har bruker søndagen på golfbanen. I det Hansen og Jensen har uttrykt selvinnsikt nok til å anerkjenne hva de burde ha gjordt så er det så mye greiere å ikke gjøre det.

I 2007 skal jeg bare snakke lavt, etter at andre er ferdige med å snakke og jeg har lyttet nøye til hva de sa og tatt det opp til seriøs vurdering. Og jeg skal være mer åpen for nye og spennende impulser.